Kort oversikt

For mobile enheter: sveip mot høyre for å se flere faner som f.eks. boforhold, kart eller priser og bestilling.

  • Eksklusivt fiske langt fra nærmeste nabo

    Sagmestereidet er kanskje vårt beste sted for sjøørret- og laksefiske. Våre gjester har fiskerett på store områder og enerett til fiske i hele elven og utløpsosen. Det er et typisk smålaksvassdrag og området passer best for sluk/spinner eller enhånds fluestang.

  • Komfortabel hytte med 6 sengeplasser

    Komfortabel og funksjonell hytte på 35 m2 med ett soverom i tillegg til et soveanneks med to soverom. Dusj med varmt vann og vedfyrt badstue ved vannet. Solcellepanel med 230V konverter og USB ladere.

  • Vårt mest populære fiskested

    Sagmestereidet ligger ytterst i Eidevassdraget mot Harangsfjorden. Hytten ligger i utkant av et av Norges største barskogvernområder. Dette er et helt spesielt område både når det kommer til natur og fiske. Nærmeste nabo er hytta Øvereidet, 4 km unna. Adkomst er med båt, men vi ordner skyss med båt frem til hytta. Stedet passer for 4-6 personer.

    Gjester ved Sagmestereidet disponerer 3 båter i Eidevatn og 2 båter i fjorden.

  • Pris og bestilling

    Hytta leies ut på ukesbasis med bytte på lørdager. Ved 6 gjester blir døgnprisen per person under 1000 kroner i den beste perioden og under 450 kroner mot slutten av sesongen. Prisen inkludrer: hytte, båtskyss ut til hytten, oppredde senger, fiskerett, tre båter med 5 hp motorer i Eidevann, båt med 20Hp i fjorden, bensin, ved, propan etc.

Fiske Sagmestereidet

Klikk deg gjennom fotoalbumet under denne fanen for detaljert informasjon om et utvalg av ulike fiskeplasser.

Vassdraget har et nedslagsfelt på ca 100 km2 og er ikke påvirket av vassdragsutbygging. Det har i dag en av landsdelens sterkeste stammer av sjøørret i tillegg til noe laks. Her blir det tatt gode fangster både i elv og vann av både sjøørret, laks, innlandsørret og røye.

Eideelva

Gjestene ved Sagmestereidet har enerett til fiske i den 300 meter lange elva fra Eidevatnet og til sjøen. Elva ved Sagmestereidet har typisk stein- og berggrunn med kulper for markfiske og stryk for fluefiske. Der elva møter sjøen dannes en forlengelse av elva slik at grensen mellom elv og sjø er 500 meter utenfor elveutløpet. Her er det fine forhold for flue, mark- og slukfiske både fra land og fra båt.

Normalt oppleves et godt fiske på Sagmestereidet gjennom sesongen. Vanlig størrelse på sjøørreten er ca 1 kg. For laks er vanlig størrelse ca 2 kg. Største fisk/sesong er typisk 5-6 kg. Største kjente fisk tatt i elva: Laks: 13.3 kg, Sjøørret: 9.2 kg. Ca. 80% av fangsten er sjøørret.

Eidevatn

På oversiden av hytten ligger det 4 km lange Eidevatn. Vannet er kjent for å være et av de beste sjøørretvann i regionen. Vannet er dypt de fleste steder langs land. Her er holmer og skjær der det erfaringsmessig er gode fiskeplasser. Det blir ofte fisket med amerikaner, dorging med flue eller dorging med mark.

I vatnet har den lokale jeger- og fiskerforeningen tillatelse til å fiske i begrenset omfang i tillegg til våre gjester ved Øvereidet. For nye gjester anbefaler vi å slå av en prat hvis man treffer på noen av de lokale for råd om fisketeknikker. Tre båter med motor tilgjengelig.

Øvereide

Ved indre ende av Eidevatn ligger Øvereidet. I elva her kan våre gjester ved Sagemestereidet fiske, men kun på sørøstlig side av elva (høyre side av elva sett nedenfra). Fisket på den siden av elva som hytta ved Øvereidet ligger er forbeholdt våre gjester ved Øvereidet. Der Øvereideelva renner ut i Eidevatnet dannes en forlengelse av elva. Her er det flere fine fiskeplasser. Oppgangen av fisk starter noe senere her enn i elva på Sagmestereidet, men fisket er normalt godt hele sesongen.

Fjordfiske og andre fiskemuligheter

Gjester ved Sagmestereidet disponerer to båter som kan benyttes til fiske i fjorden. Det er flere gode vann oppover i vassdraget, både for laks/sjøørretfiske og innlandsfiske. Se fotoalbumet for nærmere beskrivelse av utvalgte steder.

Fiskeregler for Plahtes Eiendommer

Boforhold

Husvære

Bygningsmasse:

Hovedhytte på 35 m2. Oppholdsrom kjøkkenhjørne og soverom. Anneks med to soverom. Vedfyrt badstue, uthus for ved, utedo.Totalt 6 (maks 8) soveplasser fordelt på 2 i hytte, 4 i anneks og to i badstue.

Møbler og teknisk utstyr:

God og praktisk standard. Kjøkkenbord med plass for 6 personer.Hjørnesofa, salongbord og stoler.Innlagt kaldt vann i hytta. Dusj med varmtvann nede ved vannet. Vedfyrt badstue som også kan brukes som tørkerom. Propankjøleskap med fryseboks, gasskomfyr med stekeovn i hytta og propandrevet dypfryser i uthuset. Peisovn for ved i hytta. Parafinlamper i hytta. Solcellestrøm med USB-ladere og 230V konverter for ladning av mobiler etc. Dyner og puter for 6

Kjøkkenutstyr og forbruksartikler:

Rikelig med service, bestikk, kopper og kar for 6 personer. Alle forbruksartikler som dopapir, stearinlys, vaskemidler, propan etc. er på plass

Båter etc.

Båter:

En 15” Pioner med 20 Hp og en 12” Pioner med 5 Hp i sjøen, 3 stk. Hansvik 14,5”standard med 5 Hp i Eidevatnet. Alle motorer er 4-takt Honda. Liten robåt i nedre Urdstjørn. Bensin er inkludert i prisen.

Flyteutstyr:

6 stk flytevester 70-90 kg ligger på hytta. Det er ikke flytevester ved båten i Urdstjørn, slik at dere må ta med fra hytta. Andre størrelser må avtales.

Annet

Beliggenhet

250 meter fra sjøen, 50 meter fra Eidevatnet. Ca 50 meter til elva. Nærmeste nabo: Øvereidet, ca 4 km.

Adkomst

Båtskyss fra Røytvoll er inkludert i leien. Båtskyss fra Terråk kan forhåndsavtales. Deretter ca 250 meter opp til hytten.

Kartreferanser

M711- serien: nr. 1825 III og IV. Sjøkart nr 224

GPS-Koordinater

Hytte: UTM 7238725- 33W 0380600

Tilrettelegging

Det er opptil 6 oppredde senger ved ankomst. Gjestene tas i mot av vår representant på Røytvoll, som vil skysse dere over til hytten, og vil gi dere informasjon om stedet og om jakt- og fiske mulighetene.

Guiding etc.

Fiske- og jaktguide, kokketjenester og turguide kan organiseres.

Avstander fra parkeringsplass

Til Rørvik lufthavn: 93 km, Brønnøysund lufthavn: 64 km. Værnes flyplass: 290 km.

Nettdekning

Det er marginal dekning med Telenor ved hytten og en del steder i området. Brukbar dekning med Netcom ved hytten og en del steder i området.

Eksporter som KML til Google Earth/Google MapsÅpne kart i fullskjermsmodusLag QR-kode for kartet i fullskjermsmodusEksporter som GeoJSONEksporter som GeoRSS
*Sagmestereidet hovedkart

henter kart - vennligst vent...

*Sagmestereidet hovedkart: 65.247796, 12.445450

3D-kart (Lukk vindu/fane for å gå tilbake)

Bruk kombinasjoner av venstre museknapp, Shift. Ctrl og skrollehjul for å navigere

Kart med eiendomsgrenser

Historikk Sagmestereidet

Se også Historien om Bindalsbruket og Plahtes eiendommer.
(E-bok av Arvid Sveli)

Eidet heter den nedlagte garden som vi ser restene av like ved hytta her. Stedet er  også blitt kalt Sagmestereidet, et navn som forteller at det engang har vært et sagbruk ved Eide-elva. Ner-Eide (Nedre Eidet) er også en betegnelse som har vært brukt, særlig av folk i Vassbygda som hadde sin ferdsel gjennom dette vassdraget ut til hovedbygda. Det er nemlig enda et eide lenger inne, Øvereidet, mellom Fjellvatn og Eidevatn.

Den trange passasjen mellom Harangsfjellet og Tuvfjellet, fra Øvereidet og ut til fjorden, har vært en port ut fra området innenfor. Først var det vel innlandsisen som dannet en brearm ut her. Vi ser tydelig skuringsmerkene i fjellsidene fra Øvereidet og utover langs Eidevatn. Særlig i det trange fjellpasset ved Øvereidet er merkene etter isskuringen svært tydelig, og der må det senere, mens havets nivå lå høyere enn nå, ha vært en meget sterk tidevannsstrøm. De svære jettegrytene der vitner om det. Storparten av det som nå kalles Vassbygda lå en gang under havets nivå, og med forbindelse til fjorden utenfor bare gjennom denne smale bergkløften.

Grenda Vassbygda var helt uten vegforbindelse til fram mot 1. verdenskrig. Det var bare fotstier ut mmmerfløytingen. Fløyterlagene fikk alltid lange opphold her. Fjøytingen i elva kunne ta tid, for en var avhengig av skikkelig vannføring. Det ble bygd en fløterdam ved utløpet av Eidevatn, men den kom først i etterkrigsårene. Tidligere måtte de lite på «frivatn», eller det ble satt opp en provisorisk dam av tømmer de «lånte» fra bommen – (betegnelsen på et tømmerparti som er ringet inne i bom av tømmerstokker satt sammen med jernkjettinger). Når tømmeret var kommet ned i sjøen skulle det «soppes». Det vil si at det ble dradd sammen i store flåter (sopper) for sleping til sagbruk eller tresliperi. Tømmeret ble krysslagt i mange flør og surret med wirer. Soppingen var arbeidskrevende og tok mye tid.

I enkelte år ble det også fløytt større partier favnved som ble kastet på land og stablet på bergene langs sjøen. Den ble solgt til folk på de skogløse øyene og værene ute ved kysten, eller til oppkjøpere som hentet båtlaster for videresalg. Vedfløytingen måtte vente til tømmerfløytingen var ferdig, og det kunne dra ut til langt utpå høsten.

Skogsdrift og tømmerfløyting i større omfang tok til rundt 1875, da det ble anlagt et dampsagbruk på Risøya litt lenger ute i Harangsfjorden. I de 10 årene Risøbruket var i drift kom det årlig ut store tømmermengder fra dette vassdraget, og det var tømmer av svære dimensjoner fra urskog det aldri før hadde vært hogd i. Hvor store partiene var i den tiden vet vi ikke, men så sent som i 1940-årene kunne det år om annet bli fløytt omkring 5,000 m3 fra Bindalsbrukets skoger i Vassbydga.

I Risøbrukets tid var det mange tilreisende skogsarbeidere og fløytere i arbeid, og det var en blandet forsamling av folk fra mange kanter av landet og fra Finland og Sverige. Hver sommer når akkorden var ferdig holdt de dundrende fester med brennevin i overflod. Da kunne det gå temmelig vildt for seg. Under en slik fest var det en kjempekar fra fløyterlaget som gikk berserk i stua på Eidet. De ørvige i fløyterlaget klarte ikke noe med ham, og folk ble slått fordervet og kastet ut, mens inventaret i huset var iferd med å bli til pinneved, er det fortalt. Mannen på garden løp da bort til kårstua etter hjelp. Gammel-Ola, kårkallen på garden som var i 80-års alderen, hadde vært en kjempe av helt uvanlige dimensjoner, og han hadde ennå krefter i behold. Han lot seg ikke be to ganger og ruslet bort til hovedbygningen der raseringen pågikk. Da berserken ikke ville høre på advarsler grep gamlingen tak i nakken og baken hans, holdt ham ut med strake armer, ristet ham som en tomsekk og kastet ham med voldsom kraft rett ut gjennom døra. Det ble brått stille på garden, og kårkallen tok staven sin og ruslet rolig og tilfreds tilbake til kårstua.

Fløyterlaget hadde mange ukers opphold på Eidet hvert år, men de hadde ikke noe husvære her før i slutten av 1930-årene, da «fløyterstua» ble bygd. Demningen dere ser rester av i dag, ble også bygget på denne tiden. Folkene fikk ligge på fjøslemmen på garden. Der var det ingen mulighet for å tørke klær, men de ordnet seg som regel slik at de hadde tørre underklær som de kunne ta på når de skulle sove. Når de gikk til arbeidet var det å ta på de våte klærene igjen. Jeg har selv vært med på dette da jeg var i 15-års alderen, senhøstes med mye regn og sludd.

Vi vet ikke når det først ble anlagt sagbruk ved Eideelva, men materialene til bygging av Risøbruket ble skåret her – enten det nå var en sag bygd for anledningen, eller et eldre bruk. Den første vannsaga vi kjenner til i Bindal ble bygd omkring 1650 av lensmann Tarald Gaupen. Vi vet ikke hvor den lå, men det er ikke usannsynlig at det var her ved Eidet. På garden Gaupen er det ingen vassdrag. I 1770 ble det holdt en omfattende skjønnsmessig skogtakst bl.a. i Vassbygda. Kjøring til vassdrag og fløyting er beskrevet som transportmåte, og taksten må ha hatt sammenheng med sagbruks­virksomhet eller planer om sådan  ved vassdraget her.

Kvernbruk har det vært ved Eideelva fra gammelt av. En hending fra 1740-årene vitner om det. da var det et båtlag fra ytre Bindal som hadde vært på Eidet og fått malt korn. På heimtur gjorde de opp ild ved stranda på Hovøya i Harangsfjorden for å koke graut. Resultatet av dette ble en skogbrann som svidde av hele den 1,600 mål store øya. Det hører med til historien at en bjørn som befant seg der ble omringet av flammene og søkte inn i en hule hvor den omkom. Skallen av denne bjørnen finnes ennå på stedet.

Den siste brukeren på stedet, Axel Eide, var en allsidig mann. I sin ungdom var han i flere år i Finnmark, der han hadde egen båt og drev fiske. Etter at han overtok driften av småbruket her sammen med sin bror, var han også skogsarbeider, snekker og båtbygger og en typisk altmuligmann. I en alder av 78 år var han i 1973 høvedsmann på en bindalsbåt, en seksring, på seilas fra Harangsfjord til Oslo. Det hele var arrangert av ukebladet Vi Menn i et forsøk på å redde den tusenårige båtbyggerkunsten i Bindal, som da var på vei til å forsvinne for godt. Mannskapet hans var Alf Imøy fra Bindal og Ragnar Thorseth – den senere så berømte vikingskipseiler og polfarer. Denne turen ble mye omtalt i media i inn- og utland, og etterpå strømmet det inn bestillinger på bindalsbåter fra alle kanter. De gamle båtbyggerne kunne igjen lete fram verktøyet sitt, og det ble holdt kurser for å lære opp nye. I kjølvannet kom så bindalsbåtregattaene, og denne unike båtens popularitet har siden vært stadig økende.

På det tidspunktet hadde Aksel forlatt Eidet. Hans bror med familie flyttet i 1967. Aksel bodde alene på Eidet i et halvt års tid, så flyttet også han. Han kjøpte et småbruk i Gaupen og ble boende der inntil han døde i 1983. Siden Aksel flyttet har garden Eidet ligget øde. Lastebilen har avløst fløyting i tømmertransporten, og mesteparten av året er det bare duren fra Eideelva som bryter den store stillheten. Innmarka gror til med skog og bare de store steinrøysene fra gamle dagers jordryddyrking forteller noe om generasjoners slit for levebrødet i en naturalhus­holdningens tid.

Eideelva har vært kjent som en god sjøørret- og lakseelv. Det hender at en og annen sjørøye går opp i elva.Bindalsfjorden er jo regnet som sjørøyas sørgrense.
– «Når mor satte på potetgryta gikk vi ungene og lette mark, sprang til elva og hentet middagsmaten», fortalte Aksel en gang.

Leilendingsgarden Eide hadde fiskeretten i elva, og de passet godt på så ingen uvedkommende kom til. Det var et godt oppsyn som holdt eventuelle rovfiskere borte. De fisket med garn i vatnet ovenfor utløpet. Hvor mye fisk de fikk gav de aldri noen opplysninger om, men det er sikkert betydelige mengder sjøørret og laks som er gått til oppkjøpere på andre siden av Bindalsfjorden.

Dette er ikke vassdraget for storlaks. Den største fisken vi har hørt snakk om fra denne elva er en sjøørret tatt på stang i juli 1990. Den veide hele 9.8 kilo, og det er vel ikke tatt så svært mange større enn dette i hele landet. Det er ellers mange som har hatt rene drømmefangster i denne elva, så muligheten er nok fremdeles tilstede om vær og vannstand er høvelig og fiskelykken god.

Men skulle fiskelykken svikte for noen dager er det muligheter for andre naturopplevelser, som for eksempel fjellturer i storslagent, om enn krevende, terreng.

Aksel Eide fortalte at det en tid bodde en sølvsmed på Eidet. Han hentet sølvet i sin egen gruve et sted inne i Urstjønndalen. På Eidet fantes sølvskjeer som denne mannen hadde laget, men sølvforkomsten hans har ennå ingen funnet igjen. – Den ligger kanskje og venter på deg?

Og i fjellet et sted mellom Eidevatn og Øvre Ursvatn skal det være grotteforekomster av ukjent omfang. De er aldri blitt undesøkt.

En bemerkning til slutt: En stor del av navnene på de nye topografiske kartene er blitt radbrukket og meningen i dem misforstått av en eller annen navneekspert.

Forfattet av Arvid Sveli 1992

Forfatteren, tidligere herredsskogmester Arvid Sveli, var tilknyttet eiendommens skogavdeling i noen tidlige yrkesaktive år. Som Vassbygding, som friluftsmann, som fagmann på skog og naturgrunnlag, og som én som har ferdes nærmest over alt i skog og mark i områdene her omkring, kjenner han mye av dette bedre enn noen.Han har skrevet litt om mange steder vi idag leier ut for jakt og fiske; – steder som i mange tilfeller har en lang, og annen historie.

Informasjon om området

Ingen reiser uberørt fra Sagmestereidet. Uansett vær og vind; har du først opplevd stedet, vil du ønske deg tilbake. Ikke rart, siden det ligger innenfor den delen av Bindal og Sømna som inngår i UNESCO’s foreslåtte liste over Jordens fremste naturmiljøer.

Hytta ligger fritt på en høyde med utsyn over Eide-elva og videre utover Harangsfjorden . Snur du deg østover møter blikket til et av norges største barskogvernområder; det store, nedre Eidevatnet, omkranset av fjell og med et unikt biologisk mangfold. Der er sjeldne planter, lav og sopparter, urskog, store kalkgrotter, og det fortelles at det en gang bodde en på Eidet som fant sin egen sølvgruve, og lagde skjeer i rent sølv, fra gruva et sted inne i Urstjønndalen.

PRISER 2017

Totalpris/uke
(Opp til 6 personer)

14/05 – 10/06 NOK 18.000

Tilsvarer en døgnpris per person på under 450,-

10/06 – 08/07 NOK 41.000

Tilsvarer en døgnpris per person på under 1000,-

08/07 – 22/07 NOK 34.000

Tilsvarer en døgnpris per person på under 850,-

22/07 – 19/08 NOK 26.000

Tilsvarer en døgnpris per person på under 650,-

20/08 – 09/09 NOK 18.000

Tilsvarer en døgnpris per person på under 450,-

PRISEN INKLUDERER:

Båtskyss til hytten, hytte, oppredde senger, fiskerett, tre båter med 5 hp motorer i Eidevann, båt med 20Hp i fjorden, bensin, ved, propan etc. Prisen gjelder for opp til 6 personer, for mer enn 6 personer kommer et tillegg på kr. 2000,- pr. pers. pr. uke.

Send en forespørsel

© Kopirett - Plahtes Eiendommer