Kort oversikt

For mobile enheter: sveip mot høyre for å se flere faner som f.eks. boforhold, kart eller priser og bestilling.

  • Vårt mest varierte fiskeområde

    Godt fiske etter sjøørret og laks i både elver og stille vann. Svært attraktivt innlandsfiske i lavlandet eller på høyfjellet. Vassbygda er rett og slett et eldorado for sportsfiskere enten du fisker med flue, sluk eller mark og dupp.

  • Vår mest komfortable hytte

    Hytta er på ca. 55 m2, med terrasse og utsikt over vannet. Der er et stort oppholdsrom, moderne kjøkken med induksjonstopp og oppvaskmaskin. 3 doble soverom, hems for inntil 3. Innlagt kaldt og varmt vann. Vanlig WC. Oppredde senger ved ankomst. Et lite anneks kan bukes som et ekstra soverom for 2.

    Eget uthus med dusj og badstue/tørkerom. Der er båthus og røkeri for fisk. På fjellet, ved Søbergsvatnet, er det en trelavvo som inngår i leien (deles med Sørengvatn).

  • Vassbygda - et eldorado for fiskeentusiasten

    Kalbekkvika ligger ved Storvatnet lengst inn i Eidevassdraget. Et familievennlig sted med godt fiske, vakre fossefall, rikt dyre- og fugleliv, store kalkgrotter og flere kulturminner.

    Skogsbilveier og flere store vann gjør det lett å nå varierte naturområder med godt og allsidig fiske. Det er bilvei til døren og kun ca. 1 time fra nærmeste flyplass. Stedet passer for opp til 6 (maks 8) personer.

  • Pris og bestilling

    Hytta leies ut på ukesbasis med bytte på lørdager. Ved 6 gjester blir døgnprisen per person under 350 kroner i lavsesong og under 500 i høysesongen. Prisen inkluderer hytte, oppredde senger, tilgang til ekstra hytte i fjellet, fiskerett, båt med motor i Storvatnet, Båter i flere andre vann, strøm, bensin, ved, propan etc.

Fiske Kalbekkvika

Klikk deg gjennom fotoalbumet under denne fanen for detaljert informasjon om et utvalg av ulike fiskeplasser.

Med Kalbekkvika som utgangspunkt har du svært mange muligheter. Svært gode og allside fiskemuligheter lokker gjester tilbake år etter år.

Sjøørret- og laksefiske

De som ønsker å fiske etter sjøørret og laks kan gjøre dette i både elv og stille vann. Fisken må passere både Fjellvatnet og Storvatnet på vei til Aunelva og andre gyteelver. Det tas hvert år flere fine sjøørret og laks i disse innsjøene. Dorging med sluk eller wobbler er effektive fiskemetoder. Dersom dere ønsker å fiske i rennende vann er det Øvereideelven (sør-østlig side) og Aunelva som gjelder. Øvereidelva er bratt og stri mens Aunelva er sakteflytende og meandrerende. Her finner man seg til rette uansett hvilken fiskeredskap man foretrekker.

Innlandsfiske

Innsjøene i Eidevassdraget huser også røye og innlandsørret. Om man er ute å dorger etter sjøørret/laks på Fjellvatnet eller Storvatnet kan det like gjerne smelle på en flott brunørret. Røya i Eidevassdraget er som regel i steikfiskstørrelsen og tas gjerne på spinfiske. I tillegg er det to stk. vann som heter Mølnvatnet hvor det også er muligheter for å få røye på kroken. I Mølnvatnet ved foten av Hardangsfjellet er som regel fisken av bedre kvalitet og størrelse. Godvatnet er et av de bedre fiskevannene etter innlandsørret på eiendommen. Svært god snittvekt og kvalitet på fisken.

Fjellfiske

Søbergsvatnet er et klassisk fjellvann med ørret av god størrelse og kvalitet. Mange av våre gjester anser dette som det beste fiskevannet i Vassbygda. Øvre og Nedre Urdstjørn er også gode fjellvatn. Det nedre vatnet har en tettere bestand som er noe mindre, men til gjengjeld mer bitevillig enn de større fiskene i Øvre Urdstjørn.

For et utvalg av spesifikke tips til fiskesteder klikk deg gjennom albumet under denne fanen.

Fiskeregler for Plahtes Eiendommer

Boforhold

Husvære

Bygningsmasse:

Fullisolert hovedhytte på 55 m2 med kjøkken, stue 2 soverom med køyeseng, bad/WC og bod. Uthus med bad/dusj og badstue samt et ekstra soverom med køyeseng og rom for dypfryser. Eget vedskott og naust. Det er også et lite anneks med soveplass for 2. Totalt opp til 10 soveplasser, men stedet anbefales for grupper opp til 6 personer. Trelavvo i fjellet er tilgjengelig i deler av oppholdet.

Møbler og teknisk utstyr:

God standard. Spisestue med plass for 8 personer, sofakrok med to- og treseters sofa samt stoler. Totalt tre soverom med køyesenger samt hems med 3 løsmadrasser. Dyner og puter for 6. I lavvoen ved Søbergvatn er det 4 køyer. Vanlig strøm og innlagt vann. Dusj og WC. Velutstyrt kjøkken med kjøl/frys, ekstra kjøleskap, ekstra fryser, induksjonstopp, stekeovn, mikro, oppvaskmaskin og kaffetrakter. Vedovn i stua i tillegg til panelovner.

Kjøkkenutstyr og forbruksartikler:

Rikelig med service, bestikk, kopper og kar for 8 personer. Alle forbruksartikler som dopapir, stearinlys, vaskemidler, propan etc. er på plass

Båter etc.

Båter:

To stk hansvik 14,5 std. med 5 Hp motor i Storvatnet/ Fjellvatnet. Robåt tilgjengelig i Søbergsvatn, Govatn og i Strauman. Båt i Eidevatn kan ordnes.

Flyteutstyr:

6 stk flytevester 70-90 kg ligger i uthuset ved hytta. Andre størrelser må avtales. Det er ikke flytevester ved båtene i Søbergsvatn, Govatn og Strauman, slik at dere må ta med fra hytta.

Annet

Beliggenhet

Ligger helt nede ved Storvatnet i Eidevassdraget, med vakker utsikt over vatnet og mot Tuvfjellet.

Adkomst

Bilvei helt til hyttedøra.

Kartreferanser

M711- serien: nr. 1825 III og IV.

GPS-Koordinater

Hytte: UTM 7240273- 33W 0389480

Tilrettelegging

Ankomst: Gjestene tas i mot ved hytten og får informasjon om praktiske ting samt om fiske og andre muligheter i området. Det er oppredde senger for opp til 6 personer ved ankomst.

Guiding etc.

Fiske- og jaktguide, kokketjenester og turguide kan organiseres.

Avstander fra parkeringsplass

Til Brønnøysund lufthavn: 60 km, Rørvik lufthavn: 180 km, Værnes flyplass: 350 km. Nærmeste matbutikk er i Hommelstø, ca 20 minutters kjøring fra parkeringsplassen.

Nettdekning

Både Telenor- og Telia-kunder har dekning ved hytten og i deler av de omkringliggende områdene.

Eksporter som KML til Google Earth/Google MapsÅpne kart i fullskjermsmodusLag QR-kode for kartet i fullskjermsmodusEksporter som GeoJSONEksporter som GeoRSS
*Kalbekkvika hovedkart

henter kart - vennligst vent...

*Kalbekkvika hovedkart: 65.266835, 12.632732

3D-kart (Lukk vindu/fane for å gå tilbake)

Bruk kombinasjoner av venstre museknapp, Shift. Ctrl og skrollehjul for å navigere

Interaktivt kart over hele eiendommen

Få full oversikt over hytter og fiskevann

Historikk Kalbekkvika

Se også Historien om Bindalsbruket og Plahtes eiendommer.
(E-bok av Arvid Sveli)

Kalbekkvika er et gammelt navn på vika ved denne hytta.  Opprinnelsen til navnet vet vi ikke noe om, men de gamle stedsnavnene var aldri tilfeldige.  De kunne oppstå etter spesielle hendelser, eller de var terrengbeskrivende.  Kalbekken heter den bekken som  renner forbi hytta her og ut i Kalbekkvika.

Trolig er det den som har gitt vika navnet.  Kalbekken kan ha fått navnet etter en mann som hette Karl (på dialekt uttalt «Kal».  Eller kanskje navnet skulle fortelle at bekken her har kaldt vatn.  Den får tilsig fra mange oppkommer – kalde kilder.

Grenda omkring heter Vassbygda.  Den omfatter gardene Søbergsli, Hammerli, Som­mer­set­moen, Hongbarstad, Tosaune, Barstad, Sørnskog, Sveli, Damman, Govassli, Fjellet og Vatnan.  Halvparten av disse boplassene er i dag ødegarder.  Vassbygda var en typisk ødemarksgrend.  Vegforbindelse fikk den først i 1913, da vegen Hommelstø – Lande ble bygd ferdig.  Før den tid var all landverts ferdsel til og fra grenda henvist til fotstier som kroket seg over myrer og heier og gjennom skogene. Terrengformasjonene bestemte traseen og det ble aldri utført noe arbeid på å forbedre dem.  Det var ikke mulig å kjøre med hest noen steder, unntatt på godt vinterføre. Vassleiene var viktige ferdselsårer, med båter sommers tid og på isen om vintrene.   En av dem var gjennom Storvatn – Fjellvatn – Eidevatn og ut til sjøen ved Sagmestereidet.  Båter og varer ble båret over eidene, men det var korte strekninger.  Fra Sagmester­eidet hadde de fjorden å ro etter, til handelssted på Fiskerosen eller Terråk, til kirke på Vassås, til lensmann i Gaupen, senere på Hildringen og Terråk, til postkontor – som først ble opprettet på Hildringen, osv.

En annen ferdselsåre gikk gjennom vassdragene ut til Velfjorden.  Den krevde at de hadde adgang til båter i flere vatn, for avstanden mellom dem var for stor til at de kunne frakte båtene med seg over land. Denne vassleia gikk fra Govatn, gjennom Strauman, Sausvatn, Tveitvatn og Finnvikvatn, før de kunne ta fatt på den siste strek­ningen til fots mot Nøstvik kirke eller Hommelstø.  Denne leia ble mye brukt fra gardene Govassli, Damman og Sveli – til kirke, til begravelsesplass i Nøstvik osv, selv om dette var i nabobygda Velfjord.  Hele Vassbygda lå den gang i Bindal.  Det var først ved kommunereguleringen i 1964 at grensen ble endret slik at de gardene som fremdeles er bebodd nå ligger i storkommunen Brønnøy.

Korteste veg til sjøen var gjennom dalføret fra Barstad til Lande, men det var en ulendt og svært tungvindt sti å ta seg fram etter, i hvert fall om de hadde noe å bære.  Men siden et kapell ble flyttet fra Solstad og gjenoppført på Lande i 1890 ble nok den gangstien mer brukt.  Gardene Søbergsli, Hammerli, Sommersetmoen og Hongbarstad hadde også sine egne stier over til Tosenfjorden lenger ute, til båtstøer og naust.

Etter at vegen til Lande ble bygd ble Lande et knutepunkt med dampskipsanløp, handel og kirke.  Men vegen gjorde også adkomsten til senteret i Velfjord lettere, og det ble betydelig lettere å komme til hovedkirken i Velfjord.  Vassdragene fikk mindre betydning som trafikkårer etter at vegen kom.

Men ut fra hovedvegene til gardene som ikke ble liggende inntil den var det fremdeles bare gangstier.  Den første andtydning til vegbygging i ytre Vassbygda og til Hongbarstad fikk vi omkring midten av 1930-årene.  Det var nærmest utbedring av de gamle gangstiene til kjerreveger, uten noen foregående planlegging og under datidens arbeidsmarkedstiltak – dagsverkbidrag med lønn kr 1,50 pr. dag.  Det var små bevilgninger som bare rakk til noen få ukers arbeid hvert år, men det var stor rift om å få være med på denne fortjenesten.  Under krigen lå vegarbeidet nede, og det er først i 1970 – 80 årene vi kan si det er blitt brukbare bilveger ut til skogene i Vassbygda.

For de gamle dagers «sjøveg» ut til Bindalsfjorden hadde den ene av de to Govassli-gardene båt og naust her ved Kalbekkvika.  Hvor vidt andre garder hadde båtplass her vites ikke. Den andre Govassligarden hadde sitt naust ved Fjellbukta i Fjellvatn.

Folket i Vassbygda levde ikke innesstengt som vi skulle tro.  Det var vanlig at mannfolkene var ute på de store fiskerier i Lofoten og andre fiskevær langs kysten.    Vi tar her med en liten episode fra 1826.  En jente på Barstad merket at hun skulle ha barn med en gutt som da var på lofotfiske.  En dag den vinteren kom hun til en gard på Lande og spurte om hun kunne få låne en færing.  Hun skulle ro en tur, sa hun. Jenta fikk låne båt, men det gikk uker og måneder uten at de så mer hverken til henne eller båten, og de måtte vel tro at hun var omkommet.  Hun rodde alene til Kabelvåg i Lofoten der kjæresten oppholdt seg.  Først utpå vårparten kom hun tilbake.  Da hadde hun sitt nyfødte barn med, men forlovelsen var slutt.

Det går mange historier om sterke kvinneskikkelser i disse strøkene, og noen av dem har umisskjennelige trekk – på godt og vondt – av kvinner vi møter i sagalitteraturen. Kvinnenene var jo de som måtte bære ansvaret for alt heime på garden i store deler av året mens mennene var ute i fiskeværene.  Det gav makt og myndighet, og vi hører om kvinner som hevdet herskerrollen med hard hand.  I det hele måtte det sterke folk til for å kunne overleve på naturens premisser i dette barske landet.

Fra 1873 – 74 fikk vassdraget en ny betydning – da som fløytervassdrag for tømmer. Den vinteren ble det hogd tømmer til bygging av dampsagbruket på Risøya i Harangs­fjorden.  Tømmeret ble hogd bl.a.i Svelimarka og kjørt hit til Kalbekkvika.  Risøbruket var i drift fra 1875 til 1885, og i den tiden ble drevet ut store mengder grovt tømmer fra den gang rene urskoger.  Etterpå lå skogsdriften nede til 1908, da Bindalsbruket ble startet på Terråk.  Siden har det vært skogsdrifter og fløyting gjennom vassdraget bare med korte avbrudd.  Siste fløyting ut til Sagmestereidet (oftes kalt Eidet) var i 1966. Siden har lastebilene overtatt tømmertransporten fra Vassbygda, men fra strekninger omkring Storvatn og Fjellvatn som ikke har vegdekning er tømmer senere blitt fløytt til Kalbekkvika og tatt på biler derfra.  Dette blir vel nødvendig også i fremtiden, og derved en mulighet til også i kommende tider å få oppleve en liten snev av det engang så sagnomsuste tømmerfløyterlivet.

Hit til Kalbekkvika førte kjøreveger fra store skogstrekninger i Stormarka og Svelimarka. I årenes løp har hundretusener av stokker ligget i lunner langs strendene her, og stokker som har passert vassdraget ut til Harangsfjorden kan telles i millioner.

Nettverket av gangstier mellom gardene er nå for det meste overgrodd og bare stykkevis synlig som fottråkk gjennom skog og hei. En gangsti fra Fjellet og Vatnan passerte forbi Kalbekkvika og forgrenet seg her til Tosaune, Sørnskog og Govassli. Der det var mulig var det lettere å følge vassdragene når de var åpne eller hadde farbar is.  Dette var ofte for fristende og har ført til drukningsulykker.

Folket her levde i en utpreget naturalhusholdning og driftsmåtene i jordbruket var så å si uendret fra vikingtiden og fram til vårt århundre.  Det var fedrift og åkerbruk under karrige forhold.  Det meste av vinterforet til buskapene ble hentet på utslåtter, og redskapene var ljå og rive.  Åkerlappene for korn og poteter måtte få all husdyr­gjødsel.  – Vi hører om mange uår på 1800-tallet og kornet frøs ofte.  Da ble sulten og barkebrødet sikre gjester hos mange.  Den første som dyrket poteter i Vassbygda var en gardbruker i Damman de kalte Stor-Fredrik.  Dette var i 1820-årene, men potetdyrking ble ikke alminnelig før omkring 1840 – 1850.  Et lite vitnesbyrd fra denne tiden finner vi ennnå i kulper i Svarttjønnbekken ikke langt herfra – bekken som danner grense mot Tosaune og Sørnskog.  En vinter ble det skavd bark av furustokker på myra der, og noen av disse stokkene ble liggende på isen på bekken og sank senere til bunns i kulpene. De ligger der fremdeles.

Det ble nok også i gamle dager fisket mye i vatna, men kanskje ikke så mye som vi kunne fristes til å tro.  Det var rent «matfiske» og med redskaper som gav hurtig og mest utbytte – som garnfiske og lystring i elver og bekker om høsten.  Det gikk store mengder sjøørret og laks opp i vassdraget, og der kunne være lett å ta store fangster, men en får inntrykk av at for de fleste var sild og annen sjøfisk foretrukket foran ferskvannsfisk.

Det var mye vilt i skogene, og noen få foretrakk å drive jakt og fangst om vintrene i steden for å dra på lofotfiske.  Datidens fornemste vilt var tiuren, og den kunne opptre i store flokker.  I kalde vinterdager satt tiur og beitet i furukronene innover alle heier, opp til 4 – 5 i en enkelt furu.  Det jegerne mest så fram til var likevel spilljakten om våren på tiurens leikplasser.

Elg fantes ikke her før i en kort periode like etter århundreskiftet.  Da kom det noen dyr streifende , og de kunne muligens ha bygd opp en stamme om de ikke raskt var blitt utryddet ved jakt.  Senere forekom det sporadisk at streifdyr passerte området, men det var først etter 1945 at en elgstamme ganske sakte begyntte å bygge seg opp. Nå er elgbestanden her trolig en av de tetteste i Norge.

Helt til mot slutten av 1800-årene var bjørnestammen her særdeles tallrik, og slagbjørner herjet ofte blandt tamdyrene. Den kunne også gjøre stor skade i konrn­åkrene om høsten. Modent korn var visst en av dens livretter. Ulv var det også store flokker av en tid. Den var regnet som enda verre enn bjørnen.  Kampen mot rovdyrene var en vesentlig del av kampen for å overleve, og deres innhogg i de små men særdeles livsviktige husdyrflokkene kunne få svært tragiske følger for de mennesker som ble rammet.   Men så fikk Helgeland Norges dyktigste bjørnejeger gjennom tidene, samen Old Elias Thomassen (1812 – 1895).  Han skjøt i sin tid godt over hundre bjørner.  På samme tid levde også flere andre bjørnejegere som hver fikk noen bjørneliv på sam­vittigheten, men det er uten tvil Ol-Tomså – som han ble kalt i bygdene- å takke for at bygdefolket omsider ble befridd for den svøpen som rovdyrplagen vitterlig var i en tid da kampen for føden var en kamp på liv og død for menneskene i ødemarksbygdene. Ol-Tomså ble ikke så lite av en folkehelt, men også omgitt av en viss mystikk og frykt. Han var jo same, og det ble gjerne tillagt overnaturlige evner.

Samer og nordmenn hadde levd side om side i disse strøkene fra så langt tilbake som historien går.  Samene var stadig på flyttefot med sine reinflokker, og vinters tid bodde de ofte for lengere tid på enkelte garder.  Det to folkegrupper omgikkes stort sett i fred og forståelse, men de var ulike i kultur, språk og mentalitet og blandet seg ikke med hverandre.

Folk har nok streifet omkring i disse serøkene helt siden istiden.  På øya Vega satte de sine spor for over 9000 år siden.  I Vassbygda ble det for noen år siden funnet en liten, særdelesl fint forarbeidet steinøks som en jeger har mistet for mellom 4000 og 5000 år siden.  Hvem disse menneskene var av rase og opphav er nok noe vi aldri får vite.

Dette ble lite om Kalbekkvika, som jeg egentlig skulle skrive om.  Det kom til å dreie seg mer om den trakten Kalbekkvika er en liten del av.

Fremmede som har gjestet Vassbygda er ofte blitt betatt av naturen her, og ikke minst er dette vassdraget med Storvatn, Fjellvatn og Eidevatn blitt betegnet som en virkelig naturperle.  Vi ser litt av det fra hytta her.  Vi ser over til noen av de skogkledde øyene i Storvatn.  Ikke minst disse øyene er med på å skape et malerisk landsksp og eieren skal ha honnør for at han vil la den gamle gran- og furuskogen som står der være urørt.  Ikke minst den gir en egen og ekte naturstemning med en aura fra gamle tider.

Utsikten fra hytta her er omtrent den samme som steinaldermennesket fikk da han kom ned til denne stranda.  Skogen er ikke den samme.  For 4 – 5000 år siden var det bare furuskog og lauvskog å se, men landet ellers er akkurat slik det var.  Oppe i fjellbandet kan vi forresten ennå i dag se bestand av urørt furuskog med over 500 å gamle trær.

Enten du er fisker,  jeger eller du bare ønsker deg ute i fri natur ligger viddene og venter på deg og kan gi deg opplevelser du sent vil glemme. Men send også en tanke til de menneskene som i sin tid levde av dette landet og selv var som en del av naturen.

Forfattet av Arvid Sveli 1992.

Informasjon om området

Om vassdraget

Eidevassdraget var i tidligere tider en viktig ferdselåre ut til fjorden og videre til handelsstedet i tillegg til at fiskeressursene her var en viktig matkilde. Vassdraget har i dag en av landsdelens sterkeste stammer av sjøørret i tillegg til noe laks, i tillegg til gode bestander av ørret og røye. Her blir det tatt gode fangster både i elv og vann hvert år.

Vassdraget, som har sin start i Brønnøy kommune og med mesteparten i Bindal kommune, har et nedslagsfelt på ca 100 km2 Vassdraget er ikke påvirket av vassdragsutbygging. I fiskeperioden er «vanlig» vannføring ca 4 m3 ved utløpet av Fjellvatnet ved Øvereidet. Vassdraget responderer raskt på nedbør, og vannføringen svinger derfor en del gjennom sesongen avhengig av nedbørsmengde. Vassdraget forvaltes gjennom driftsplan som sikrer god reproduksjon og bærekraftig uttak av fisk.

Kalbekkvika ligger i naturskjønne omgivelser midt i Vassbygda, innerst i Eidevassdraget. Vassbygda kjennetegnes av store skogområder, kalkholdig fjell med flere grotter, våtmarksområder og vassdragets vann, elver og fossefall. Hytta ligger like ved Storvatnet og har plass for inntil 8 personer. Bilveien går helt til hyttedøra. Kalbekkvika er et av stedene med mest variert fiske, både etter sjøørret og laks, og ørret og røye. Gjestene her deler fisket i området med gjestene ved Sørengvatnet.

De aller fleste gyteområdene i vassdraget ligger i Fjellvatnet og Storvatnet slik at nesten all fisk må passere Øvereidet. Normalt oppleves et godt fiske her gjennom sesongen. Vanlig størrelse på sjøørreten er ca 1 kg. For laks er vanlig størrelse ca 2 kg. Største fisk/sesong er typisk 5-6 kg. Ca. 80% av fangsten er sjøørret.

Fiskerett

Våre gjester har også fiskerett i en del andre vann i lavlandet og fjellet. Det selges ikke løse fiskekort, men lokalbefolkningen har adgang til en noen av vannene. Når man fisker i fjellet kan man treffe på andre fiskere, men det «vanligste» er at man kan gå i flere dager uten å treffe andre folk.

Lavvo ved Søbergsvatnet

Ved Søbergsvatnet står det en lavvo som våre gjester  på Skogstua ved Sørengvatn og våre gjester på Kalbekkvika disponerer under oppholdet. Kalbekkvika har førsterett fra lørdag til onsdag klokken 1300. Sørengvatn har førsterett fra onsdag klokken 1400 til påfølgende lørdag klokken 1300. Om hytten er ledig kan den naturligvis brukes utenom sin «halvdel». Ta kontakt med vår lokale representant eller direkte med gjestene på den andre hytten.

Lavvoen inneholder et enkelt ildsted og et minimum av kjøkkenredskap, men ellers lite utover dette.

Vatnet er produktivt med fisk av meget god kvalitet. Størrelse opp til ca 3 kg. Det fiskes mest med spinner og sluk, av og til fiskes det også godt med oter. Det er mange grunner og skjær i vatnet med fine plasser fra båt. Det er en robåt i vannet. Vi garanterer ikke at det er ved på hytten, så det er fint om dere tar med noen vedskier (Vi klarer ikke å kjøre opp dit med skuter)

PRISER 2018

Totalpris/uke
(Opp til 6 personer)

01/05 – 09/06 NOK 14,500

Tilsvarer en døgnpris per person på under 350,- ved 6 gjester.

09/06 – 09/09 NOK 19,500

Tilsvarer en døgnpris per person på drøye 450,- ved 6 gjester.

PRISEN INKLUDERER:
Hytte, oppredde senger, tilgang til ekstra hytte i fjellet, fiskerett, båt med motor i Storvatnet, Båter i flere andre vann, strøm, bensin, ved, propan etc. Prisen gjelder for opp til 6 personer, for mer enn 6 personer kommer et tillegg på kr. 1500,- pr. pers. pr. uke.

Send en forespørsel

© Kopirett - Plahtes Eiendommer